Lesing
– én av fem
grunnleggende ferdigheter i skolen.
”når en bok og et hode støter sammen, og det
lyder hult, er det ikke sikkert det er boken som har skylden.” Georg Christoph Lichtenberg (Bunting 2012)
Hver
fjerde 15-åring går ut av grunnskolen uten tilstrekkelig
grunnleggende ferdigheter. (Djupedal 2007) Lesing er en av de grunnleggende
ferdighetene som barn tidlig begynner å vise interesse for, gjennom ønske om
høytlesning. Alt fra barna er to år, har de et ønske om å utforske en tekst, gjennom
bilder og høytlesning. Likevel ser vi en klar tendens til at verdien av lesing synker
i takt med barn og unges alder. Astrid Roe gjennomførte en undersøkelse på
lesing blant 42 niendeklassinger fordelt på syv skoler, hvor hun blant annet
stiller spørsmål om de har fått noen form for leseundervisning de siste årene.
Et av svarene hun fikk var ”leseundervisning, hva er det for noe?” (Roe
undersøkelse) Hvordan kan vi på best mulig vis hjelpe elevene i norsk skole til
å bli bedre og mer interesserte lesere?
 |
| (skole_gutt_lesing_666352i.jpg. 2008) |
I samme undersøkelse, spurte Roe om
hvilke lesestrategier elevene brukte i lesingen sin. Elevene oppga to
lesestrategier. De leste på nytt hvis de hadde lest uoppmerksomt, noe svært
mange påsto at de gjorde, og de spurte læreren eller foreldrene dersom det var
noe de ikke skjønte. Forskningen viser at det finnes mange forskjellige
lesestrategier elever kan sette inn i lesingen sin. Med gode lesestrategier,
øker også leseforståelsen, og med god leseforståelse øker også leselysten. Her
ser vi at disse faktorene er avhengige av hverandre. Det er altså en sterk positiv
sammenheng mellom leseprestasjoner og lesevaner, og holdninger til lesing. (Roe
undersøkelse) I kompetansemålene for norskfaget etter 7. trinn vises det til at
eleven skal kunne bruke ulike lesestrategier tilpasset formålet med lesingen,
han skal også kunne lese et
mangfold av tekster i ulike sjangrer og av ulik kompleksitet på bokmål og
nynorsk: norske og oversatte, skjønnlitterære tekster og sakprosatekster. (Utdanningsdirektoratet 2006) En av de
viktigste lesestrategiene elevene bør utvikle er metakognitiv bevissthet, altså
de må lære seg å overvåke sin egen lesing og fortløpende vurdere om de har
forstått innholdet. Når vi leser, fungerer den metakognitive bevisstheten som
en slags kvalitetskontroll av leseforståelsen, og som en beredskap som trer i
kraft dersom vi ikke forstår. (Roe 2008 s. 45) Det å lese en tekster, og
spesielt fagtekster, hvor man ikke forstår innholdet er tungt, og ikke minst
etterlater det et hull i kunnskapsparken til eleven. Derfor er det særdeles
viktig at elevene setter i gang tiltak hvis noe er uklart i en tekst.
 |
| begynnaropplaering_i_lesing_og_skriving 2012 |
Det er også lurt å lære elevene å se over
teksten før de begynner å lese. Da er de bevisst på hva det er de faktisk skal
lese om. Noe læreren kan gjøre er å forberede elevene på teksten. Han kan gi
dem en kort innføring i tekstens innhold og dersom det er noe han vil de skal
være ekstra oppmerksom på, kan han påpeke det i forkant. Dersom det er en fagtekst elevene skal lese,
kan læreren ta en runde og få elevene til å tenke over hva de kan om temaet fra
før. På den måten har de noen knagger de kan henge den nye informasjonen på.
Den viktigste oppgaven til læreren
i en leseprosess er likevel å skape engasjement for teksten. Det kan være ved å
aktualisere den og/ eller trekke paralleller til noe elevene kan relatere seg
til. Her kommer samtalen inn i bildet. Etter å ha lest en tekst bør læreren
samtale med elevene rundt det de har de har lest. En elev kan kanskje være
usikker på elementer i teksten, men gjennom samtale med lærer og medelever kan
usikre punkter oppklares.
Det er norskfaget som har fått et
særskilt ansvar for leseopplæringen i skolen, men alle de grunnleggende
ferdighetene skal integreres på tvers av fagene. I lærerplanen for norsk er det
et eget punkt for lesing under grunnleggende ferdigheter. Der står det at
lesing er avhengig av kulturforståelse, og samtidig utvikler lesing
kulturforståelse. Gjennom lesing får elevene del i tekstkulturen, og kan
utvikle evnen til å tolke og forstå ulike tekster. Dermed får de erfaringer som
gir mulighet for læring og opplevelse og for å forstå seg selv og kunne være
deltaker i samfunnet. Vi ser altså her at det å kunne lese gir oss en stor
fordel, ikke bare innenfor skoleveggene, men også i resten av samfunnet. Hvis
vi ser på hvordan vår verden fungerer i dag, er vi avhengig av å kunne lese for
å kunne ta del i samfunnsdebatten blant annet. (Utdanningsdirektoratet 2006)
Men hvordan skal vi få opp leselyst
og lesekompetanse? Det finns ikke noe fasitsvar på det, men ut fra øvrige
punkter er det klart at disse to henger tett sammen. Klarer vi å skape
leseglede blant elever vil de også øke sin kunnskap, ikke bare for selve
lesingen, men også for innhold i de forskjellige fagene. Og hva er den beste
måten å bli en bedre leser på? Det er å lese.
Til slutt en liten film for å oppsummere...
